Det er overraskende mye uvitenhet hos "mannen i gata" vedrørende gjeldende regler og lovverk om betalingsanmerkninger og hva en kredittvurdering innebærer. De fleste er sikkert kjent med at det foretas en kredittvurdering av dem i forbindelse med søknader om lån og kreditter samt forskjellige former for abonnementer. De fleste vet nok også at betalingsanmerkninger kommer frem på en slik kredittvurdering, men hva annet innebærer det?

Vår erfaring viser at kjennskapen til dette hos folk flest er dårlig og mange nordmenn går i den tro at de er registrert med en eller flere betalingsanmerkninger uten at det er tilfelle. Vi vil derfor med dette nettstedet forsøke å gi deg enkel og oversiktlig informasjon om temaet.

Hva er en kredittvurdering?

En kredittvurdering gjøres av de fleste foretak i Norge som skal gi privatpersoner eller foretak lån eller andre former for kreditter når størrelsen på lånet eller kreditten er nevneverdig. For å foreta en kredittvurdering må dette foretaket ha en avtale med et kredittopplysningsbyrå om å kunne foreta kredittvurderinger via dem. Det finnes kun et fåtall kredittopplysningsbyråer i Norge og disse må ha konsesjon fra Datatilsynet til å drive kredittopplysningsvirksomhet.

De som har konsesjon til å drive kredittopplysningsvirksomhet må holde seg innenfor personopplysningsloven, personvernforordningen, kredittopplysningsloven samt kredittopplysningsforskriften. Det er nøye spesifisert i lov og forskrift hvilke opplysninger og grunndata som kan benyttes i kredittopplysningsvirksomhet og hva som ikke kan benyttes.

En kredittvurdering baseres i hovedsak på om den registrerte har betalingsanmerkninger samt de 3 siste års ligningstall (opplysninger fra skattelistene). Selv om dette er de to viktigste faktorene ved en kredittvurdering så er det en rekke flere forhold som tas med i den totale vurderingen av en såkalt kredittscore (se under). Dette er blant annet eventuelle næringsinteresser, alder, adresse, hvor ofte man flytter, registrert gjeldsordning eller konkurs for å nevne noe.

Grunnen til at det er så stort fokus på betalingsanmerkninger, er at bare en liten betalingsanmerkning i seg selv normalt gir automatisk avslag på en søknad om lån og kreditter. Heldigvis er det ikke så vanskelig å bli kvitt betalingsanmerkninger som mange tror. Dersom en sak betales så skal nemlig betalingsanmerkningen slettes omgående. Det må imidlertid påregnes noe administrasjonstid, men normalt ikke mer enn en uke.

For betalingsanmerkninger registrert via en namssak i form av utleggstrekk eller intet til utlegg, må skyldner normalt ta initiativ selv for å få anmerkningen slettet etter innfrielse. Hvis ikke vil anmerkningen bli slettet ved foreldelse av betalingsanmerkningen etter 4 år (må ikke forveksles med eventuell foreldelse av kravet anmerkningen gjelder).

Hva er kredittscore?

For å hjelpe de som foretar en kredittvurdering med å tolke informasjonen som blir gitt i en kredittvurdering så har kredittvurderingsselskapene utviklet forskjellige varianter av "scoringsmodeller". Dette er gjerne i form av en skala eksempelvis fra null til hundre eller en trafikklysløsning. I en trafikklysløsning betyr grønt at personen er kredittverdig og rødt er ikke kredittverdig, gult er noe midt imellom med middels risiko. Slike scoringsmodeller er laget for å hjelpe personer med liten kunnskap om kredittvurdering til å foreta en rask og forholdsvis riktig avgjørelse uten å må sette seg inn i bakgrunnsmaterialet om den som kredittvurderes.

Du har innsynsrett i registrerte opplysninger om deg samt din kredittscore. Du kan kreve redegjørelse for hvorfor du har fått tildelt den kredittscoren du har fått med hjemmel i kredittopplysningsloven § 17.

Det skal være et saklig behov for å foreta en kredittsjekk.

Det er heldigvis ikke fritt frem slik at hvem som helst kan foreta en kredittvurdering av en privatperson. Det skal foreligge et saklig behov i form av et kredittelement. Dersom det er en privatperson som blir kredittvurdert, så skal denne alltid ha et gjenpartsbrev hvor det fremgår hvem som har bedt om kredittvurderingen samt hvilke opplysninger som er opplyst. Dersom du får et slikt gjenpartsbrev og ikke er enig i at det har foreligget et saklig behov eller kjenner til grunnlaget bør du be om en nærmere redegjørelse fra kredittopplysningsselskapet. Dersom du ikke får en tilfredsstillende redegjørelse, kan og bør du rapportere kredittopplysningsbyrået inn til Datatilsynet.

Det er hovedsakelig foretak som foretar kredittvurdering. Privatpersoner kan også foreta en kredittvurdering, men da må de først sende inn en skriftlig redegjørelse til kredittopplysningsbyrået med begrunnelse for hvorfor de mener at det foreligger et saklig behov.

Du kan sperre deg selv for kredittvurdering

Dersom du ikke ønsker at noen skal ha mulighet til å foreta en kredittsjekk av deg så kan du kreve at kredittopplysningsselskapene setter en sperre på sine opplysninger. Dette medfører at dersom noen forsøker å ta en kredittvurdering av deg så får de ikke opp andre opplysninger enn at du er sperret for kredittvurdering. Dette er en effektiv måte å forsikre seg mot snoking og ikke minst forebygge misbruk av personalia. Ulempen er at du vil oppleve problemer med å få innvilget lån og kreditter, deriblant noe så enkelt som et mobilabonnement på grunn av den aktuelle kredittsperren. Dersom det imidlertid går lang tid mellom hver gang behovet for at noen skal foreta en kredittsjekk av deg melder seg er dette et tiltak du bør vurdere for å beskytte deg mot misbruk.

Hva skal til for å få en betalingsanmerkning?

Det skal heldigvis mer til for å få en betalingsanmerkning enn et inkassovarsel eller et brev fra et inkassoselskap. For at en inkassosak skal bli registrert med en betalingsanmerkning på en privatperson så må det ha gått 30 dager etter at det er satt i gang rettslige skritt, normalt i form av forliksklage eller utleggsforretning. Videre skal den det gjelder få et brev fra kredittopplysningsselskapet med 14 dagers frist til å uttale seg før betalingsanmerkningen blir søkbar. Dette gjelder for privatpersoner. Når det gjelder foretak så kan det registreres betalingsanmerkning 30 dager etter at saken gikk til inkasso og betalingsoppfordring ble sendt.

Du kan ellers bli registrert med en betalingsanmerkning dersom du misligholder en avdragsordning du har inngått med inkassoselskapet. Dersom du inngår en avdragsordning på mer enn 4 avdrag kan forøvrig inkassoselskapet pålegge et avdragsgebyr på inntil kr 1050,-. Du bør med andre ord tenke deg godt om før du velger å inngå en avdragsavtale med inkassoselskapet.

Betalingsanmerkning skal ikke brukes som et pressmiddel til å få betaling på omtvistede krav!

Det er ikke anledning til å registrere betalingsanmerkning på et krav hvor det er fremmet en saklig innsigelse og tvisten ikke kan anses som løst. Innsigelsen må være av en slik karakter at den ikke er åpenbar grunnløs. Slike saker som er omtvistet, kan først registreres med betalingsanmerkning etter at det er avsagt dom i kreditors favør samt at betalingsfristen i dommen er utløpt uten at kravet er betalt eller saken er anket til høyere instans. Dette skal beskytte en skyldner som bestrider et krav mot å la seg presse til å betale kravet i frykt for en betalingsanmerkning.

Dersom det likevel blir registrert en betalingsanmerkning med urett i slike tilfeller anbefaler vi at dette rapporteres omgående til Datatilsynet. Dersom en slik urettmessig betalingsanmerkning på en eller annet måte påfører deg et økonomisk tap så kan det være grunnlag for å kreve erstatning fra kredittopplysningsbyrået og/ eller det foretaket som har innrapportert betalingsanmerkningen.